Betraktelser fra en miljøterapeut

Maria har jobbet med mennesker nesten hele sitt yrkesliv. På individnivå, i grupper og helt opp på samfunns- og systemnivå. Hun har hatt de fleste roller underveis, med unntak av den rendyrkede byråkratrollen. Det har gitt henne både bredde og faglig tyngde, samt et sterkt engasjement for reell endring.

Tilbake til praksis for å kjenne hvor skoen trykker

Etter en lang periode borte fra det praktiske arbeidet på barneverninstitusjon, kjente Maria på et tydelig behov. Hun ville tilbake til ungdommene og hverdagen der faglige valg faktisk får konsekvenser.

  • Jeg ville ikke bli en skrivebordsynser. Jeg trengte å kjenne på hvilke utfordringer som faktisk finnes der ute, sier hun.

For Maria er barnevernsfaglig kvalitet helt avgjørende for hennes integritet som fagperson. Det er et verdigrunnlag hun deler med Jon Erling Skarsholt og André Ekdahl, som begge er barnevernspedagoger med lang erfaring fra bransjen. Derfor falt valget naturlig på å jobbe som fast tilkallingsvikar i WRK Bemanning.

  • Som tilkallingsvikar har jeg fått mulighet til å bistå på ulike avdelinger og tiltak. Avdelingene jobber ulikt, med forskjellige systemer, organisering og praksis. Det har gitt meg nye perspektiver og noen ærlige realitetsorienteringer.

Små handlinger med stor betydning

For Maria handler arbeidet på institusjon først og fremst om mennesker. I en hverdag der man kommer tett på både ungdommene og kollegene, blir relasjoner helt avgjørende. Tillit bygges over tid, og hun vektlegger at man ikke kan forvente at ungdommen åpner seg bare fordi du er til stede for en begrenset periode.

  • Min inngang er egentlig ganske enkel: omsorg, sier hun.

Maria er opptatt av at selv små handlinger kan få stor betydning i ungdommenes liv.

  • Noe som virker lite for meg, kan bli et godt minne for en ungdom. De har dessverre mange vonde minner, så vi må fylle på bøtta. Gjerne med tre positive opplevelser for hver negative. Ord er fattige. Handling betyr alt.

Når Maria vurderer egne valg i arbeidshverdagen bruker hun en enkel, men tydelig «lakmustest».

  • Hadde dette vært bra nok for mine egne barn? Hvis svaret er nei, må jeg gjøre noe annerledes. Det gjelder både i praksis og på systemnivå. Når du jobber med mennesker, må du handle med både hodet og hjertet og faktisk lytte til ungdommene og kolleger. Uten dette så er det vanskelig å bidra til positive endringer.